lørdag 25. juni 2011

Ein liten oppsummering...

No sit me på siste dagen i Rio de Janeiro og ventar på at flyet skal ta oss til Noreg. For å fylle tida tenkte me det kunne vere artig å blogge ein liten oppsummering av turen vår.

Når me kjem heim, har me:

  • Besøkt 15 land
  • Vore på reis utanfor Noreg i 174 dagar
  • Tilbrakt 95 timar til saman på fly fordelt på 22 ulike flyreiser
  • Overnatta på 52 forskjellige stadar
  • Hatt 19 langdistanseturar med buss
  • Fått 31 nye stempel i passa våre
  • På det meste vore 30 meter under havet og 4650 meter over havet

Me har reist med mange ulike framkomstmiddel, som fly, bil, buss, tog, båt, sykkel, tuk tuk, rickshaw (sykkeldrosje), metro, kabelvognar, tram (ein slags
fjelltrikk), elefant, kamel og hest. Me har besøkt fire av verda sine underverk
(Den kinesiske mur, Taj Mahal, Machu Picchu og Kristusstatuen), og møtt
utallige rare og morosame taxisjåførar. Me har utført mange ekstreme
aktivitetar, der fallskjermhopping, dykking, surfing, kryssing av gater i Dehli
og klatring på Huayna Picchu er nokre.

Turen har vore fantastisk, og me har opplevd så ufattelig mykje. No gler me oss veldig til å kome heim for å treffe igjen kjende og kjære, men det varar nok ikkje lenge før me igjen leikar med tanken på å reise litt igjen. Seinare vil me skrive litt om korleis det har vore å kome heim, samt kva me tenkjer om turen me no har gjennomført.

Takk for alle de som har følgd oss gjennom bloggen, me set stor pris på dykk og har difor prøvd å gjere oss litt flid med blogginga. Sjølv om me ikkje har fått blogga så ofte, håpar me likevel at de har likt det me har fortalt om.

Helsing Lotte og Ane :)

onsdag 22. juni 2011

Siste stopp: Rio de Janeiro

Etter oppholdet i Puerto Iguazu, hoppet vi igjen på bussen for å komme oss over grensa til Brasil og videre til Rio de Janeiro. Også denne gangen var bussen utstyrt med komfortable seter og underholdning, så disse 23 timene gikk som en drøm.

I Rio var det vesentlig varmere, og vi var raske til å komme oss tilbake i
sommerantrekkene. De første dagene her tilbrakte vi på den kjente stranden,
Copacabana, men flyttet etter hvert over til Ipanema (måtte jo prøve å bo på
begge strendene). Rio de Janeiro er kjent for sine to strender, med masse liv.
For oss volleyballspillere kriblet det i fingrene når vi så på titallsvis med
sandvolleyballbaner, her skulle vi jammen få til å slå i hjel noen timer.




Copacabana
Copacabana



Ipanema









Også i denne byen måtte vi gjøre litt sightseeing. Dermed gjorde vi det enkelt,



og bestilte en guidet tur der vi fikk slått alle fluene i en smekk. Her fikk vi
blant annet se Kristusstatuen. Den er 30 meter høy og rager 700 meter over
sjønivå. Det vil si at fra dette punktet fikk vi ikke bare se et av verdens
underverker, men også byens beste utsikt.



Kristusstatuen i kjent stil



Utsikten over Rio de Janeiro fra Kristusstatuen.



Vi hadde det litt moro med bildetaking












Videre fikk vi også med oss Selaróns trapper. Det er trapper som er flislagt i alle
slags farger og mønstre. Dette kunstverket oppsto da kunstneren Jorge Selarón
ønsket å lage noe fint i nabolaget sitt, Santa Teresa. Det var hovedsaklig
meningen at han bare skulle flislegge deler av trappen, men det hele ble et
mani for mannen, og han endte med å dandere hele trappegaten, samt vegger, på
både Santa Teresa og Lapa.



The Lapa Steps sett ovenfra. Ikke spesielt imponerende men...



Det ble et helt annet inntrykk sett nedenfra:)



Og her poserer vi igjen...:P














Da vi ruslet nedover møtte vi også kunstneren selv sittende i trappen sin.

Dette var en morsom opplevelse, da denne mannen (som kunstnere flest) var en underlig
skrue. På alle hans kunstverk er det en gravid sort dame. Svaret på spørsmålet
om hvorfor denne damen stadig dukker opp, var at det var et personlig problem
fra fortiden.



Jorge Selarone (kunstneren av trappen)










Han hadde samlet fliser fra hele verden, samt laget noen selv






En liten samling fliser.










Videre under oppholdet i Rio møtte vi Silje og Julie fra Salkantay-turen til Machu Picchu.
Sammen med dem var vi ute og spiste før vi dro en tur til Lapa. Det er stedet de
fleste Rio-braselianerne festet. Her var det levende musikk i gatene, der de
lokale svingte seg i sambarytmer. Det må sies, at det er noe annerledes fra
bygdefestene på Snåsa. På søndag tilbrakte vi det meste av dagen på søndagsmarkedet
i Ipanema. Her var det salg av lokal kunst og annen handicraft. Det var mye å
se på og mye å handle med hjem som minner (for endelig kan vi fylle bagasjen
vår med ting vi ikke trenger videre på turen).






Søndagsmarked.







Dagen etter dro vi opp til Sukkertoppen. Det er et fjell som er formet som en
geletopp hvor en kan få utsikt over byen med Copacabana og Kristusstatuen i
bakgrunnen. For å komme oss opp til det fjellet, reiste vi med kabelvogner.






Rio de Janeiro.



Ane og jeg poserer (igjen) framfor byen og stranden Copacabana (til venstre)














Vel oppe på fjellet fikk vi kost oss med en kald øl og utsikt over byen på sitt beste med en blodrød solnedgang.




En fin avslutning på dagen med en kald øl og vakker utsikt.



Rio de Janeiro.



Hilsen Lotte

mandag 13. juni 2011

Tango, biff og vann i Argentina!

Her kommer innlegget om Argentina. Her tilbrakte vi litt over en uke, fordelt på Buenos Aires og Puerto Iguazu.



Da vi landet i hovedstaden Buenos Aires, var vi glade for de ullgenserne vi hadde kjøpt i Peru, for her var det kaldt! Helt ned i 15 grader var det, og vi måtte på med ullklærne. Etter ganske mange uker med sol, har vi blitt litt for prippen på været, og vi ble faktisk litt misunnelige på godværet dere har hatt der hjemme. Her i Buenos Aires hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på ”Portal del Sur”, et hostel som var anbefalt i Lonely Planet, der de skrøt veldig av den koselige takterassen med tilhørende bar. Da vi kom fram oppdaget vi at det ikke var helt som vi hadde sett for oss, da takterassen var litt shabby, baren var svært liten (og ingen matservering) og vi var utenfor sesong, så heller ikke så mange andre backpackere. Men dette fikk vi da ordning på, og kjøpte oss en egen vinflaske som vi koste oss med samtidig som Ane fikk øvd seg på å flette fiskebensflette.




Her er det duket for nyting av et glass vin og iherdig kortspill



Det meget imponerende mesterverket til Ane:)



Som vanlig startet vi også i denne byen med å orientere oss og gjøre litt sightseeing. Dermed trasket vi ned den bredeste gaten i Sør-Amerika, Av. 9 de Julio, som er hovedgaten. Den har hele syv filer i hver retning, og skal man krysse denne, må en ta beina fatt og løpe for å rekke det på den ”grønne-mann-tiden”. Også midt i denne gaten fant vi Obelisken, en enorm statue med form som en pinne. Videre var vi nedover den travle Florida Av., som er hovedgågaten, og som har mange spennende gateselgere, samt vi fikk sett litt av et tangopar som hadde show.





Av. 9. de Julio




Tangopar i gågaten; Florida Avenida




De neste dagene er det egentlig ikke så mye å fortelle fra, da vi brukte tiden på å skrive leserbrev til de lokale avisene våre og blogge fra Peru. Men vi fikk da i det miste gjort en ”must do”, med å spise biffJ Og ja, Argentina har verdens beste biff!


Den nest siste kvelden hadde vi bestilt oss billetter til tangoshow. Godt pakket inn i ullgenserne våre, trasket vi igjen nedover Av. 9. de Julio til vi fant tangoteateret. Bare lokalene i seg selv var imponerende. Med langbord fordelt på ulike platåer, følte vi at dette ble en eksklusiv kveld for oss, tatt i betraktning at vi reiser på backpackerbudsjett. Og da showet startet, satt vi der trollbundet. Tango er virkelig en elegant dans der det synes godt at det er en kunst å lære seg, da det er høyt tempo og høye benspark i allslags vinkler. Tangokvelden vår ble dermed et av høydepunktene i Buenos Aires.






Tangoshow.








Dagen etter hoppet vi på bussen til Puerto Iguazu. Argentina kunne faktisk by på de beste bussene vi har reist med på denne turen. Med brede seter, som kunne bikkes langt tilbake samt tv-underholdning og mat, førte til at de 17 timene med buss gikk smurt. Og plutselig satt vi i Puerto Iguazu.





Ane klar for en 17 timers bussreise.




Her skulle tilbringe nettene på et kjempefint hostel som heter Hostel Inn Iguazu. Dagen etter ankomst tok vi turen til fossefallene. Her booket vi båttur, der vi kjørte oppover elva. Fikk på forhånd høre at vi kunne bli våte, men ingen av oss forutså at vi kom til å bli gjennomvåte! De kjørte faktisk så tett på fossen av vi fikk oss en skikkelig dusj… (kanskje derfor de kalt de ”the showers”?). Vi angret likevel ikke på turen, da vi fikk den beste utsikten til fossene og dermed de beste bildene.






Redningsvesten på.





Iguazu Falls





Videre (visstnok etter et lite klesombytt), trasket vi litt rundt på egenhånd. Vi var heldige med dagen vi besøkte Iguazu Falls, for det var kjempesol på himmelen som ga nydelige regnbuer ved fossene.






Regnbuer var det overalt i fossene.






Merkelige dyr, som snek til seg en matbit her og der.







Iguazu Falls





Siste utkikkspunkt, ble ”the devils throat”. For å komme oss dit kjørte vi et nett lite tog. På togstasjonen fikk vi også knipset noen fine bilder av sommerfuglene (i mange forskjellige farger, fasonger og mønster) som fasinerte oss stort.




Vakre sommerfugler (og de fantes i mengder).




Etter en liten rusletur over elva var vi fremme ved ”djevelsluket”. Denne delen av fossefallene var imponerende, og det er litt av et mesterverk naturen har laget. Her oppdaget vi virkelig hvor massivt det er, med voldsomme krefter med vann, som ender i elva med en nesten kokende effekt, og den sto i god stil til navnet sitt.





The devils throat









Etter oppholdet i Puerto Iguazu tok vi bussen over grensen til Brasil og Rio de Janeiro!


lørdag 4. juni 2011

Praktfulle Peru

Beklagar at det har tatt lang tid med dette innlegget, men av og til blir ein litt tiltakslaus slik at ingenting fristar... Men her kjem no eit ærleg forsøk. :)


Etter nokre små timar på fly frå San Jose, landa me i Lima, hovudstaden til Peru, den 23. mai. Me hadde opprinneleg tenkt oss direkte vidare til Cusco, men sidan det passa dårleg med fly vidare same dag, måtte me overnatte ei natt i Lima. I Lima budde me i området Miraflores, som eg trur er ganske sentralt i forhold til bykjernen. Hostellet hadde iallfall ein fin park og mange kafear og butikkar som næraste naboar, og me blei difor positivt overraska over Lima (ettersom me tidlegare har høyrd mest negative ting om byen).


Neste morgon tok me eit tidleg fly til Cusco. På veg til hostellet blei me loppa for pengar av "taxisjåføren" (fant seinare ut at me betalte over dobbel pris av det som er vanleg), men lykkeleg uvitande som me var, kosa me oss over at me no var komen til Cusco.


Me fant fort ut at Cusco er ein turistifisert, men veldig koseleg by. Cusco ligg på ca 3400 meters høgd og har om lag 322000 innbyggjarar. Det er ein gamal by med mange smale og bratte brusteinsbelagde gater omkransa av enorme inca-bygde murar, og på dei mange opne plaza'ene finn ein for det meste turistar, lokale seljarar og lokale som har kledd seg i typiske inca-/perudrakter.


Me budde rett i nærleiken av hovudplaza'en, Plaza de Armas. Annakvar bygning som omkransar Plaza de Armas er anten ein restaurant, butikk eller eit hotell, og det var verkeleg merkbart at byen sin økonomi er omtrent totalt basert på turisme. Mange turistar har base her når dei skal besøkje Machu Picchu.





Plaza de Armas




Viva el Peru!



På oppdagingsferd i Cusco sine sjarmerande gater (her hadde du nok likt deg mamma ;))






Plaza de Armas






Plaza de Armas





Cappuccino på kafe :)






Mange lokale damer dressa seg opp i fine drakter og poserte villig med lamma sine på bileta til turistane (mot eit par soles sjølvsagt..)





Etter eit par-tre dagars akklimatisering, var det tid for den etterlengta fjellturen til Machu Picchu. Sidan me var for seint ute til å få plass på ein av turane opp den kjende Inca-stien, bestilte me oss ein anna, kanskje like bra tur til Machu Picchu. Denne gjekk via (dvs. ved sidan av) det mektige Salkantay-fjellet, og varte fem dagar og fire netter, der dei fire første dagane blei brukt til gåing og den siste dagen på Machu Picchu. Salkantay-turen var ei fantastisk oppleving, og det var godt å kome seg ut i naturen igjen og vere aktiv. Det blei tatt veldig mykje bilete i løpet av turen, men her kjem eit knippe med litt forklaringar.





DAG 1




Den første dagen blei me henta grytidleg (ca kl. 0500) på hostellet i Cusco, og deretter køyrd til Mollepata, ein liten landsby der me skulle byrje å gå frå. I bilen fekk me møte resten av gruppa vår som me skulle gå saman med, og det var briten Josh på 19 år, og norskane Silje (26) og mora Julie. Me fekk også møte guiden vår Kenny, og kokken vår med sin assistent.




På dag 1 starta me på 2900 m.o.h. og gjekk for det meste slakt oppover på grusveg, med nokre hardare parti med oppoverbakker. Me brukte ca seks timar, med lunsj, fram til første camp, og gjekk ca 19 km.




Utsikta på første delen av dag 1






Humøret på topp ved første pause





Som ein del av servicen på desse turane, får me frakta noko av våre personlege eigendelar og me får servert alle måltida per dag. Difor hadde me med oss vår eigen kokk og hans assistent, og dei laga mat til oss, sette opp telta våre og dreiv hestane som bar utstyret vårt, samt alt campingutstyret. Me blei nesten brydd av kor mykje og kor god service me fekk, og alt i alt blei det difor ein kjempebra tur.


Plutseleg blei me tatt igjen av pakkhestane som bar alt utstyret. Bak kom nokre lokale drivarar småspringande, som om det var den lettaste tingen i verda å halde følgje med hestane








Då me kom fram til lunsjplassen, var bordet alt dekka og maten omtrent klar






Det traskast i veg oppover dalen






Posering for bilete må til...






Mektige Salkantay kunne sjåast på slutten av dag 1






Siste del inn til første camp





DAG 2




På dag 2 starta me på ca 3900 m.o.h., og gjekk opp til 4650 m i løpet av dei to første timane. Dette skulle vere den hardaste dagen, og det merka me godt i heile kroppen, då lufta var tynn og beina gele oppover dei bratte bakkane rett før me nådde toppen.





Det blei ein del småpausar på vegen oppover








Utsikt mot dalen der første camp var






På stien under oss kunne me sjå hestefolka som omtrent kom joggande oppover. Dei passerte oss kanskje to minutt etterpå...





To slitne skrottar nådde toppen (Salkantay-passet) til slutt, og me skal ærleg innrømme at me ikkje har vore så slitne på lang tid. Men kva kan ein forvente når det har gått fem månadar utan trening, og lufta i tillegg er ein smule tynnare enn vanleg...? Godt var det uansett å kome til toppen, og alt slitet blei fort erstatta med mestringskjensle og godt humør.









Salkantay-passet på 4650 m.o.h. (bak f.v.: Kenny, Josh, Silje og Lotte, foran f.v.: Julie og Ane). Til høgre for oss ligg Salkantay med ei høgd på ca 6200 m.





Så bar det nedover dalen igjen, på andre sida. Her kom sola fram, humøret steig mange hakk, og utsikta blei nytt til det fulle.





Nedover dalen











Salkantay var også med litt nedover dalen...





Stien me kom gåande på





Litt skodde kom drivande i ny og ne



Etter ca to timar var det endeleg tid for lunsj.







Hestane fekk seg også ein velfortent kvil






Kvile og mat. Her fekk alle tatt seg ein liten lur i sola, noko som gjorde godt etter den harde motbakken tidlegare på dagen





Nokre av oss fekk også litt hovne hender i løpet av turen. Lotte prøvar ut ein ny metode for å bli kvitt hovenheita





Etter lunsj skal alt pakkast saman. Slik gjer ein det ved bruk av ein litt nervøs hest (legg merke til tørklet over hestehovudet)



Så var det berre å fortsetje vidare nedover dalen.





Ane på veg





Etter tre timar kom me endeleg fram til campingplassen for natta (2900 m.o.h.). Her var sjølvsagt alle telta ferdig slått opp og klar til bruk. Då hadde me brukt ca ni timar på 19 km.






Lotte og eg hadde det teltet som er i midten bak. :)





DAG 3





Då me vakna på dag 3, var me stiv og støl både i rumpe, leggar og lår, men det var likevel godt å kjenne at ein igjen hadde brukt kroppen. Me blei som vanleg vekt tidleg av kokken som serverte oss coca-te i teltopninga, noko som var innmari koseleg, og me kom oss avgarde i rimeleg tid.


Utsikt i byrjinga av dag 3. I dalen hadde det tidlegare gått eit ras, som hadde øydelagd den opprinnelege turstien, så me gjekk på grusveg stort sett heile vegen






Me møtte også på nokre kyr på vår veg



Me gjekk ca 14-15 km på 4,5 t fram til lunsj. Etter lunsj blei me frakta med bil til camp 3 (ca 2000 m.o.h.), som låg rett ved landsbyen Santa Teresa.








DAG 4





På dag 4 gjekk me på grusveg og langs toglinja til Aguas Calientes.





Frukosten på dag 4 bestod m.a. av kake som kokken hadde laga til oss. Kokken er han som tittar opp i bakgrunnen :)






Fram til lunsj gjekk me oppover ein dal






Kjekt med fint vêr :)



Etter lunsj gjekk me langs toglinja som førte fram til byen Aguas Calientes, som ligg rett nedanfor Machu Picchu.





Gå langs toglinja sa du...?







Etter å ha brukt ca 6 timar på 24 km, kom me endeleg fram til Aguas Calientes (2010 m.o.h.) utpå ettermiddagen. Det var ein koseleg liten by, men som sjølvsagt var prega av all turismen. Her tilbrakte me natta på hotell, noko som var inkludert i prisen på turen, og det var herleg å endeleg kunne dusje igjen etter fire svette dagar.






Aguas Calientes





Toglinja inn til byen





DAG 5






Dag 5 var sett av til Machu Picchu. Kvelden før hadde me fått tips av Kenny om at me burde kome oss opp dit med ein gong dei opna for å få tak i billett opp til Huayna Picchu, fjellet som ein kan sjå i bakgrunnen på det mest kjende postkortmotivet frå Machu Picchu. Det vert delt ut berre 400 stk per dag som vert delt ut ved opningstid, og det er kamp om å få tak i desse. Difor måtte me kome oss med ein av dei første bussane opp, der den første går halv seks om morgonen. Kenny fortalde oss at busskøen i Aguas Calientes byrja allereie kl. 03 om natta(!), så det blei til at me (for første gong i vårt liv) stod opp kl. 0230. Me kom oss i kø til kl. 03, og då var me t.o.m. ikkje dei første som var der, og me satt i kø i 2,5 t (ja, det høyrast heilt vilt ut, men det var så definitivt verd det!). Me kom oss på første bussen, og me fekk kvar sin billett opp til Huayna Picchu (jippi!).



I kø kl. 03 om natta(!) for å få tak i Huayna Picchu-billett









Kaffe og kortspeling fekk tida til å gå fort :)








Synet som møtte oss først då me kom inn på Machu Picchu











Kenny, den koselege guiden vår :)








Aller først fekk me ei guida omvising i dei gamle ruinane. Sola stod opp ei stund etter at me kom opp.





Oss med Machu Picchu og Huayna Picchu i bakgrunnen







Machu Picchu ligg på omlag 2200 m.o.h., og dei gamle inkaruinane er over 500 år gamle





Me syntes det var kjempeartig med alle lamaene som gjekk og beita inne på Machu Picchu








Me fekk t.o.m. eit nærbilete av dette fasinerande dyret :)



Så blei det til at me traska oss oppover til Huayna Picchu (2667 m.o.h.). Det tok ca ein halvtime opp alle dei bratte trappane, men då me kom til toppen var det eit utruleg flott syn som møtte oss. Det at me nokre dagar tidlegare sleit oss oppover til Salkantay-passet, det at me stod opp halv tre same morgon for å stå 2,5 t i kø, det at me kjempa oss oppover alle desse siste trappane, samt ein nesten-overtråkk, var som fordufta, og alt var så definitivt verdt den utsikta me fekk oppleve frå toppen av Huayna Picchu!



Frå toppen av toppen på Huayna Picchu, med utsikt over Machu Picchu og bilvegen som snirklar seg oppover





Humøret er på topp! :)





Utsikta den andre vegen








Litt bratt var det her og der på toppen også







Vegen ned!








Bratt...






brattare...






brattast!







Det kjende postkortmotivet. Machu Picchu står på UNESCO si verdsarvliste, og er heilt klart den største opplevinga me har hatt av alle severdighetane me har sett til no.








Lotte og Ane foran Machu Picchu :)








På kvelden same dag blei me frakta tilbake til Cusco, og dagen etterpå tok me fly tilbake til Lima. Der var me to netter, fekk vaska kle og posta postkort, før me tok fly ned til Buenos Aires.




I skrivande stund er me i fortsatt i Buenos Aires, men drar vidare opp til Puerto Iguazu i morgon. Sidan eg var litt seint ute med dette innlegget, så blir det nok ikkje lenge til de høyrar frå oss igjen. :)