Goodbye Koh Tao

I dag er det søndag her på Koh Tao, og om nokre timar skal me dra herfrå og over til Koh Samui, der me skal overnatte. I morgon tidleg går flyet via Bangkok til Siem Reap i Kambodsja. Tida har gått fort her på Koh Tao. Me har vore her i nesten to veker, og me har blitt kjent med mange hyggelege folk. Etter den første veka, som stort sett involverte dykking, har me berre hatt rolege dagar. Me har fått slappa av, solt oss (og blitt litt solbrent sjølvsagt), vaska kle, sendt heim ein pakke med posten kvar, blogga, snakka med folk heime, ete mykje god mat, høyrd på live musikk eit par kveldar, tatt fotskrubb, sett på film, lata oss, lata oss endå meir og leika oss litt med volleyballen som me har med oss. Me kunne ha kjøpt oss nokre dykk også, men me velte å spare pengane, og heller berre finne på andre ting. Det har ikkje vore steikande sol kvar dag, men det har eigentleg vore greit (iallfall dei dagane då me var solbrente... ;p), det er likevel varmt og me har kost oss.



Ting eg kjem til å sakne med Koh Tao:

• Dykkinga med alle sine tilhøyrande opplevingar


• Atmosfæren (avslappa, ungt miljø)


• Stranda med kvit sand, turkist vatn og palmer


• Låge bord med puter til å sitje på i dei fleste restaurantane


• Alle dei gode shake'ane med forskjellig fruktsmak (spesielt bananshake)


• Folka me har blitt kjent med


• Livemusikken på restauranten til Ban's Diving Resort


• Chai's awesome pancakes! Det var faktisk namnet på pannekakebua hans. :D

Det blir likevel kjekt å reise vidare, og eg trur nok at begge er klare for nye impulsar. Turen går dermed vidare til Kambodsja (blir vel ca ei veke), Vietnam (opptil to veker) og forhåpentlegvis Laos (ca ei veke viss det ikkje blir for travelt). Etter det vil me også ha eit par-tre dagar i Bangkok, sidan me likevel skal dit for å ta fly til India. Datoen for denne billetten er sett til 28. februar, så me har fire veker på oss frå me drar til Kambodsja. Veit det er knapp tid for desse tre landa, men kanskje det går om me prioriterar kva stadar me har lyst til å sjå og oppleve. Vegen blir til medan me går, så me får sjå. :)

No sit me på Ban's og Lotte flyg litt rundt og tek dei siste bileta. Om halvanna time går taxi'en til ferja. Fram til då skal me ete lunsj og nyte det siste av stemninga her på Koh Tao. Trur nok at me begge kjem til å kome tilbake her ein gong. Staden er absolutt å anbefale, spesielt om ein vil dykke... :) See you!

Koh Tao i bilder.

Flyene er litt anneledes dekorert her i Thailand.

Dette var det som møtte oss da vi kom til Koh Tao :)

Her er utsikten fra yndlingsresturanten vår. Her har vi smakt på alle shakene de har (og det er mange)!

Det går ikke i bil-taxi her, men båt-taxi.

Må få bevist at vi har dykka, bildet er noe uklart, men det var det beste vi fikk :)

Her er hele dykkegjengen, vi måtte jo feire med god mat!

Josefin, Paulin og Joacim (på dykkegruppa vår) og May

Diving Master Lee (fra Australia), Meg og Kristian (fra Sverige)

"Buckets" fant vi ut at var veldig billig, men for to nøkterne

nordmenn var det best å dele på en:)

Limbo i Thailand er noe andeledes! Noe jeg, Lotte, måtte prøve :)

Dette er "owen", han er faktisk så populær at han har en egen facebookside! Thaier er veldig glade i huder som kjeledyr, så det er hunder over alt her.

Her sitter vi å nyter kvelden! Selv om vi savner dere hjemme, nyter vi virkelig tiden her også!

Dette er May, vår instruktør i dykking. En kjempe jente fra Skien.

Her sitter vi på sakkosekker på stranden. Nyter en øl, og hører på livemusikk.

Vakre Ane på stranden i Koh Tao!

Koh Tao, Thailand

Thailand er en liten smule annerledes fra Kina! Her er det blomster, 28 grader og turister.

Koh Tao er en liten øy i Thailand som er mest kjent for sine dykkesteder og her bestemte vi oss for og dra. :) I det vi hoppet av båten fra Koh Samui, var vi litt usikker på hvor vi skulle ta veien. Men etter ca 30 sekunder utenfor, klarte Ane å finne skyss bak på lasteplanet på en bil som hørte til Ban's Diving Resort (som vi hadde på forhånd vurdert å ta dykkekurs hos). Dermed ble vi kjørt til Sairee beach, som er den mest kjente stranden her. Sjekket inn hos Ban's og skulle begynne kurset dagen etter. Ruslet bort til en restaurant, med puter på gulvet og lave bord! Her fikk vi skikkelig følelsen av å ha havnet på postkortet! Palmelignende trær henger over uteområdet, krystallblått vann og mange km sandstrand med hvit sand!

Første kveld tenkte vi at vi skulle ta turen ut å se på livet, da ble vi kjent med to australiere som tok ”Diving master”-kurset på Ban's. De kunne fortelle oss mye om dykking og hvordan kurset vi skulle ta kom til å bli. Og vi ble egentlig bare mer spent på hva vi har meldt oss på. :P Kvelden endte med pannekaker med banan og sjokolade, en tur på vespa sammen med Lee og passordet på internetten til Ban's! Altså en vellykket kveld!

Dagen etter smørte vi oss hvitere, for å slippe å bli rød, for å egentlig bli brun :) (noe som er litt vanskelig for to vinterhvite nordmenn), for så å legge oss på stranda. Slappet godt av før vi skulle starte på teorien på dykkerkurset "Open Water". Der ble vi kjent med: to par svensker som var i samme situasjon som oss (altså spente på dykkinga), instruktør May (fra norge), instruktør "The big Lee" (supersnill 40 år gammel, svarthåret engelskmann med tunnelringer i ørene) og Diving Master "The small Lee" (som var samme Lee som vi hadde møtt kvelden før). Teorien gikk greit og neste dag skulle vi begynne den praktiske delen i bassenget.

Dagen etter lærte vi hvordan vi skulle sette sammen dykkeutstyret vårt for så å hoppe i bassenget. Nå var vi en av de "newbie divers" som satt i bassenget. :P Her fikk vi lære å tømme vann fra masken og hvordan vi skulle holde oss med nøytral oppdrift i vannet med hjelp av pusting. Trente på hva vi skulle gjøre om en av oss blir tom for luft eller hvis vi skulle miste regulatoren/pusteventilen under vann. Altså hele bassengoppholdet gikk ut på å lære å puste under vann og deretter; sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Og morsomt var det!

De neste dagene av kurset gikk ut på å dykke i det åpne hav! Vi ble fortalt at vi måtte holde "buddie team" og følge instruktøren (som for meg og Ane var "the big Lee"). Og dykking i Thailand er virkelig en opplevelse!!! Under det krystallklare vannet med ca 40-50 meter sikt fikk vi se tusenvis av fisker og koraller i alle slags farger! Vi var nede og hilste på Nemo, så barakuda, bannerfish, pufferfish, engelfisk og svømte sikksakk mellom triggerfiskene (som er en liten amper fisk som er opptatt av at ingen skal inn på hans territorium). Og dermed var vi begge bitt av dykkebasillen! 3 dager med kursing, så en heidundrende feiring med de berømte buckets (små bøtter som tilsvarer ca 6 drinker hver for 40 kr stk) og vi hadde dykkerlappen!

Men dette var ikke nok for oss! Vi ville dykke mer og melde oss på "Advanced open water" med kursing i nitrox (som er sertifikat for å kunne dykke med oksygenberiket luft, og dermed mye tryggere i fremtiden). På dette kurset fikk vi ett dypdykk ned på 30 meter, ett navigasjonsdykk, ett nattdykk og to dykk med foto (der vi skulle dykke helt alene!). Alle dykkene sammen med May (instruktøren) gikk kjempe fint, men det siste dykket vi hadde (uten May) ble noe mer spesielt. Vi fikk før dykket beskjed om: max 16 meter, min luft 50 bar, og max tid 40 min og vi skulle komme opp på samme line som vi gikk ned på. Under vann navigerte vi oss fram til revet (tror vi), svømte litt rund revet og tok bilder, hjalp Ane med å fjerne dugg fra maska, ble tatt av strømmen, men fant revet igjen (trodde vi), fant tauet vi skulle gå opp på (trodde vi), og bestemte oss for å holde oss rundt det (for sikkerhets skyld) og tok bilder. Etter 25 min måtte vi begynne oppstigningen og stoppe på 5 meter på lina for å ta sikkerhetsstopp, vi var stolte over oss selv for å ha funnet lina så fort og begynte å klatre oppover. Det tok ikke lange tiden før vi oppdaget at vi klatret på en taustomp som ikke hadde feste til overflaten! Litt latterfull og "lost" fullførte vi sikkerhetsstoppen og steg opp til overflaten for å oppdage at vi hadde svømt rundt et helt annet rev enn det som på forhånd var planlagt. :P Men morsomt var det uansett, og vi kan vise dere bildene vi tok under vann når vi kommer hjem. :) Men nå er vi altså 5 dykk etter "Open Water" - "Advanced Open Water" dykkere med kursing på å dykke med nitrox. :)

Har masse bilder vi tenkte å legge ut, og de kommer senere. :)

Oppsummering Kina

Her er det vi sit igjen med etter opphaldet i Kina:

• Vi er blitt dreven med bruk av spisepinnar
• Kinesarar ser ikkje så lik ut som vi trudde
• Kinesarar synast det er greit å glane uhemma på oss turistar
• Alle backpackerar helsar på kvarandre i Kina, ettersom det er så få av oss blant alle kinserane
• Den kinesiske muren er brattare enn kva vi trudde
• - 6 gradar følast kaldare i Kina enn i Noreg
• Høfleg køkultur er ikkje-eksisterande
• Tipsing er ikkje vanleg i Kina
• Kinamaten er bra
• Mange av backpackerane er britar, og 70 % av dei er ganske høglytte
• Det er stor forskjell mellom fattig og rik i Kina (dei fattigaste bur i holer i fjella)
• Rike kineserar likar store og feite bilar (hovudsakleg japanske)
• Det visast godt at det berre er lov til å ha ein unge i Kina (reklameplakatar av kjernefamilien illustrerar også dette)
• Dohol i bakken er ikkje uvanleg
• Å gå med munnbind pga forureining er ganske vanleg (og lurt)
• Soft sleepers på toget er sååå mykje betre enn hard seats ved reise om natta
• Viss kinserane ikkje kan engelsk vil dei prate kinesisk til deg, uansett om du forstår eller ikkje

Hong Kong i Bilder!

We love to travel!

Fancy skyskrapere!!

Fra Victoria's Peak.

Fin utsikt :P

Bubba Gump Shrimp company.

Skyskraperne var kjempe høye!!

Tydelig at Hong Kong har vært britisk koloni med dobbeldekkere og greier :)

Lotte liker Hong Kong!

Var på tur i Victoria's Park 2. dagen.

Med Starbucks kaffen i neven, koste vi oss skikkelig!

Lokal gymnastikk i parken.

Og Lunsj...

Xi'an

Halv sju om morgonen den 9. januar klarte me å hoppe av på rett togstasjon (etter litt hjelp frå ei fnisande ung kineserjente), og var då komen til Xi’an. Sidan me ikkje fekk tak i anna enn dei billegaste billettane (dvs. hard seats), var me ganske ømme i rumpa og knea etter 16 timar på harde sete som det ikkje går an å leggje bakover. I tillegg til mykje folk, ungeskrik og taklys som var på heile natta, blei det så som så med søvn. På desse toga blir det også selt fleire billettar enn det er sete, og difor var det mange som delte sete med kvarandre, og fleire hadde rett og slett tatt med seg si eiga bøtte som dei satt på i gongen utanfor. Fekk bekrefta at tog er truleg den mest brukte reisemåten for den vanlege kinesaren over lengre strekkningar, for det myldra av folk på togstasjonen, og alle hadde med seg ein del bagasje. Fly er dessutan ein god del dyrare enn tog etter våre undersøkingar.

Vel installert på hostellet i Xi’an, var det første me gjorde å få tak i togbillettar til Hong Kong i sovekupe (såkalla soft sleepers). Ei natt med hard seats var nok, og sidan togturen dit tek ca 30 timar, så var det anten "soft sleepers" eller fly som var alternativet. Fly hadde kanskje vore greiare, men toget er billegare, og me sparar pengar på to overnattingar. I Beijing fant me ut at me heller ville droppe å besøke Shanghai, og heller vere litt ekstra i Beijing og Xi’an, for så å dra rett ned til Hong Kong og bruke dei siste par dagane der. Det kostar litt å reise rundt, og det er greit å unngå stress og tidspress.

Xi’an ligg i Shaanxi-provinsen i innlandet i Kina, og i denne provinsen bur det ca 37,1 million menneske. Xi’an er ein av dei få byane i Kina der bymuren fortsatt er intakt, og byen sitt midtpunkt er the Bell Tower, som er eit slags klokketårn i ekte kinesisk stil, omkransa av den største rundkøyringa i byen. Ut frå denne rundkøyringa går hovudgatene ut som i eit kompass, og har namn deretter. Hostellet vårt låg heilt i enden av sørgata, rett ved bymuren. Elles har me sett eit anna klokketårn i byen, the Drum Tower, og gått og vandra rundt med dei lokale i the Muslim Quarter. Muslim Quarter er ein labyrint av trange gater dekka av bodar og små butikkar som sel alt mogleg, frå mat til stoff og rare gjenstandar. Som ein sikkert skjønar av namnet, er det i denne delen av byen der dei muslimske kinserane bur.

Det store høgdepunktet med opphaldet i Xi’an er jo sjølvsagt at me fekk sett Terracottahæren som ligg rett aust for byen. For å kome oss dit, gjorde me det lettvint og meldte oss på ein tur i regi av hostellet, med transport og engelsktalande guide. Guiden var ei blid kinesardame som kunne fortelje oss litt av kvart om dette store arkeologiske funnet som blei tilfeldig oppdaga i 1974 av ein bonde på leit etter vatn. Lonely Planet kan fortelje at Terracottahæren blei laga for ca 2000 år sidan av Kina sin første keisar, Qin Shi Huang, for at dei skulle stå vakt over sjela hans etter hans død. Arbeidarane som laga desse leirefigurane, gjekk truleg saman to og to, og kopierte kvarandre sine fjes. Kvar statue er laga i verkeleg storleik, og kan vise til mange forbløffande detaljar, som fingerneglar, mønster under skoen o.l., og absolutt ingen av dei er like i ansiktet sitt! Arbeidarane blei så tatt av dage, alle mann, av keisaren som ville ha denne hemmelegheita med seg i grava. Det er trudd at det eksisterar ca 8000 soldatar i dei områda dei har gjort utgravingar i til no, men alle blei funnen knust i mange bitar, forutanom ein som dei har funne heil. Det har blitt lappa saman ca 2000 statuar til no, og kvar dag etter kl. 18, då turistane forsvinn, fortset arkeologane arbeidet sitt med dette. Fire typar soldatar har blitt funnen; offiserar, generalar, bueskyttarar og hestemenn (med hestar!), og utsjånaden og alle detaljane på statuane kan fortelje kor høgt ranka kvar soldat var. Alt som blei avdekka hadde fine sterke fargar på seg, men det tok visst ca berre 1,5 time før oksygenet i lufta hadde fått dei til å forsvinne.

Etter denne fantastiske opplevinga, drog heile turfølget og åt lunsj i lag. Denne bestod av mange kjøtt- og grønsaksrettar, samt eit par supper, på deling i lag med ris, noko som smakte veldig godt etter ein lang og innhaldsrik dag. Etterpå bar det tilbake til byen igjen i minibussen, og me slukna rimeleg tidleg den kvelden.

Med Øyvind og snusen igjen på Gardermoen startet vi turen vår med noen tårer i øyekroken. Men på flyet til Heathrow satt vi, med sommerfugler i magen og tenkte at det blir 6 måneder til neste gang vi setter føttene på norsk jord. Fikk spist litt på Heathrow, og tok egentlig livet veldig med ro (noe vi overdrev litt). Det hele endte egentlig med at vi hadde panisk løping til gaten som stod og blinket ”gate closing” da vi nådde frem. Men vi rakk flyet med et nødskrik og en god latter.

Nord-Kina er kaldt og består av sinnsykt mange mennesker som ikke eier kø-kultur (noe som tok litt tid for oss å venne oss til). Vi fant egentlig greit fram til Leo Hostel ved å ta subwayen til området Qianmen, som ligger ved Tiananmen square og Den forbudte by. Hostellet er et lite, men koselig sted med mange backpackere. Rommene var enkle og kalde. Merket at vi hadde reist lenge så vi krøp ned under dynene for å få varmen i oss og der ble vi liggende. Våknet 3 timer senere, da vi begynte å kjenne at vi var sultne.

Torsdag ble dagen for sightseeing med stor S! Etter som jeg Lotte er en reser på subway’en tok jeg litt styringa for å finne fram. Først reiste vi til Sommerpalasset. Et helt spesielt fint sted, som bugner av gammel kinesisk arkitektur. Dessverre tror jeg ikke vi fikk opplevd palasset på sitt beste, når det faktisk har navnet Sommerpalasset. Men det var fint om vinteren også. Deretter fikk jeg ønsket mitt oppfylt med å dra til silkemarkedet. Noe som førte til at vi ikke fikk lyst til å handle i det hele tatt! For det første besto silkemarkedet av veldig lite silke. For det andre, så var det mange ekstremt pågående selgere, som solgte både ”Prada” og ”Rolex” til en veldig fin pris. Endte besøket med å ha kjøpt en liten pung for å ha penger i. Etter denne erfaringen fikk vi oppdaget at Ane er en reser på pruting ;)!! Senere på dagen tok vi subway’en til Himmeltempelet. Dette var egentlig en park, som hadde noen gamle kinesiske hus rundt omkring. Denne parken var det fantastisk avslappende å rusle i. Her var det ikke så veldig mange folk, men noen få som drev med ”kampsport-dans” av noe slag og andre som spilte kort (av de lokale).

Matopplevelsene har vært morsomme. Vi var vel i utgangspunktet helt grønne på hvordan ting egentlig fungerte, og har vel lært av å feile. F.eks.: Det er ikke vanlig å bestille retter til seg selv. Her bestiller man det man vil at skal stå på bordet, så plukker man av det man ønsker å putte i munnen. Tipsing er heller ikke vanlig (noe som vi oppdaget ca siste kveld i Beijing, men bedre sent enn aldri). Og på denne tiden vi har spist her i Kina, har vi møtt bare en servitør som vi har klart å kommunisere på engelsk med (heldigvis er det bilde av maten på menyen, slik at vi har i noe grad peiling på hva vi bestiller). Men jeg må bare si, at vi enda ikke har smakt noe som ikke er godt og at matopplevelsen har vært stor!

Ja vi har vært på den kinesiske mur! Kort sakt var den bratt, bratt og bratt. Gikk sikkert mange hundre trappetrinn! Kaldt var det også, men vi kan nå si at vi har vært på den kinesiske mur, og det var faktisk kjempefin utsikt og en fin opplevelse. Hele turen var egentlig en opplevelse i seg selv. Vi bestemte oss for å ta en organisert tur som hostellet tilbydde. Avreise kl 0730 med en gammel rusten minibuss som trengte både 3 og 4 ganger for å starte. Kjøring i Beijing er heller ikke for enhver mann. Her gjelder det å tute for å gi beskjed om at en ikke har tenkt å stoppe for enhver pris. Så altså tut og kjør (uansett). Å kvele bilen er ikke noe problem, selv ikke når en trenger minst 1 min for å starte igjen, men stresser selvklart ikke. Med bare en stopp pga fylling av bensin og en Ire med magasjau, så gikk kjørturen egentlig ganske raskt. Vi var heldige som fikk en privat guide, som tok oss med til et ikke så turistifisert sted av muren. Her var det 6 tårn vi kunne gå til. Selv med alle trappetrinnene ble vi ikke varme, så vi gikk bare til tårn nr 2. (da dere må ta i betraktning at det var et tårn nr 0 vi også var opp på). Gutta boys var helt oppe på tårn nr 6, Mektig imponert! Turen hjem, ble det en stopp for å spise. Her oppdaget vi at vår egen kunnskap om norsk-statlig økonomi kom til kort forhold til en ire, brite og en canadiers kunnskap om landet vårt. Inn til byen igjen var det en sliten gjeng i bussen, og alle mann sov søtt. Må si at vi hadde en kjempe fin dag på muren. Og det var verdt de 250 rmb vi betalte for turen!

Arveisedagen hadde vi bestemt oss for å opp i ”rættan ti”, for å kunne innom tiananmen square og den forbudte by. Det var en fin tur om morningen, men en god kopp starbuck coffe i handen (som har blitt vår beste venn her i kina). Egentlig ikke så mye å skrive fra dette, men legger ut noen bilder, slik at dere får se.

Var litt spente på hvordan det skulle bli å sitte på tog i 16 timer på ”hard seat”. Men vi tenkte at det er en spesiell og fin opplevelse å reise sammen med gjennomsnittskineseren på toget.

Gode ting med Kina:

· Ny interessant kultur

· Sinnsykt god mat.

· Imponerende arkitektur

· Mange trivelige, interessante mennesker (som faktisk ikke ser så like ut som jeg trodde)

· Bra sovesteder

· Har blitt A-menneske (som våkner kl 0700 helt av meg selv!!), får så mye mer ut av dagen

Ting jeg er litt lei av i Kina:

· Vanskelig å gjøre seg forstått

· Vanskelig å forstå

· Do-hull i bakken

· Dårlig hygiene rundt omkring

· Kaldt både ute og inne (må takke mamma for at hun hjalp meg med å pakke ned en god og varm sovepose og en god og varm (men stygg) anorakk.

· Alt som smaker søtt (t.o.m. popkornet).

To tøtter på tur... :)

Tenkte eg skulle teste opplasting av eit bilete, og då fant eg dette. Det er tatt i Stavanger på ein av våre volleyballturar i fjor, og fotograf er lagveninne Hanne Ersdal.

På tysdag drar me! :D