Elefantridekurs i Laos

Me har ridd på elefant! Og det på skikkeleg vis! :)

Me har no komen til Laos. Me blir her diverre ikkje så lenge, sånn ca berre fem dagar, men det me har opplevd til no har vore veldig bra. Det byrja med at me tok fly på mandag ettermiddag frå Hanoi til Luang Prabang. Luang Prabang er ein koseleg liten by som skapt for buddhisttempelinteresserte romantikarar som er glade i å gå på kafe. Me kom fram til L.P. på kvelden, og tok oss greit fram til det einaste hostellet i byen, Spicylaos backpackers. Det var relativt shabby rom, men prisen per seng på sovesal var billeg, så me blei her i tre netter.

Første dagen gjekk med til å kikke rundt og kose oss på ein av dei ørten kafeane i byen. Me bestilte oss også buss til Vientiane (to dagar seinare) og meldte oss på eit eindagars Mahout-kurs, dvs. eit elefantridekurs der ein får lære å ri ordentleg på elefant (dvs. å sitje på nakken).

Neste dag gjekk med til nettopp dette. Me blei frakta til elefantcampen, der me først fekk ri ein tur på vanleg vis der me satt i stol på ryggen. Tilfeldigvis blei det slik at Lotte og eg fekk kvar sin elefant, og begge fekk prøve å ri på nakken i løpet av denne første turen, med mahout'en (instruktøren som var med oss) fornøgd bak i stolen. Det som var litt artig, var at Lotte fekk den største elefanten, medan eg fekk den desidert minste. Lotte sin var ein stor, 50 år gamal hannelefant (som blei kalla Ladyboy pga manglande støttenner) og som var pappa til den åtte år gamle babyelefanten eg satt på (som var blei kalla Luckyboy fordi han hadde vore heldig å få støttenner trass i at pappaen mangla). I Søraust Asia finst det ein del såkalla "ladyboys", og lokalfolket likar å tulle med det, så denne spøken var nok ein fast gjenganger når turistane kom på besøk. Det var kjempeartig å få sitje på nakken, sjølv om me blei ganske mør i rumpa etterpå.


Lotte på sin elefant før første ridetur.

Ane på babyelefanten (som ikkje var like lett å sitje på!)

Litt høgdeforskjell mellom Ladyboy og Luckyboy :)

Buffalokyr gjekk også langs elvebreidda ved elefantcampen (og nokre var t.o.m. rosa... kanskje dei var solbrente?)

Etter den første rideturen og den påfølgande lunsjpausen, var det tid for litt teori. Me fekk lære dei nødvendige kommandoane som trengst for å kunne ri og "styre" ein elefant, og me øvde flittig på uttalelsane av desse i lag med guiden vår som om me gjekk på barneskulen igjen. Me fekk også utdelt kvar sin mahout-uniform som var ei kortbukse og jakke i eit slags denimstoff. Mi var i tillegg altfor stor, så alt i alt såg me riktig så stilige ut... Etterpå fekk alle kvar sin ny elefant, og me praktiserte den nye kunnskapen vår på ein liten tur. Min elefant ville anten ikkje høyra på meg, elles så var det den desidert lataste på heile campen, for me (elefanten, mahout'en og eg) havna heilt sist i rekkja, og kom fram kanskje fem minutt etter alle andre. Men blei riktignok veldig god på kommandoen "pai", som tydar "gå!"...

Oss i dei fine mahout-uniformane i "klasseromhytta"


Neste steg i mahoutkurset, var å bade elefantane før dei skulle tilbake i regnskogen for natta. Dette hadde me gledd oss til heile dagen, ettersom me fekk høyra at dette skulle vere det kjekkaste på heile kurset. Me blei også fortalt at elefantane kunne ha forskjellige badeteknikkar, nokre kunne sprute med snabelen, andre berre dukke seg sjølv under, medan ein anna igjen kunne slå med snabelen i vatnet. Ingen visste på førehand kva elefant dei hadde fått.

Lotte er heilt i ekstase for at me skal bade :D

Lotte med sin elefant før badinga (som tydeligvis hadde fått noko under foten)

Gruppa på veg ut i elva

Ane med sin dukkande elefant og medfølgande mahout

Artig var det, sjølv om det var litt kaldt på magen med det same

Kor blei elefanten av..?

Lotte hadde det også artig med sin dukkande elefant

Den eine jenta på gruppa var "heldig" og fekk ein sprutande elefant... :)


Me fekk også lære korleis å stige (eller klatre) opp og ned på elefanten, der nokre elefantar kunne leggje seg ned slik at me kunne hoppe oppå, medan andre berre bøygde foten slik at me kunne klatre opp på den først før me klatra opp v.h.a. øyret og rumpedyttande mahout'ar under. Etter badinga rei me elefantane inn i regnskogen, der me hoppa av før mahout'ane rei dei inn der dei pleiar å sove. Elefantane søv berre opptil tre timar per natt, sidan mykje av tida går med til eting. Også under turane med dei, hadde mahout'ane med bladmat til dei, ettersom dei må ete mykje i løpet av dagen. Visste du forresten at ein elefant kan bli opptil 100 år?

Etter badinga, fekk me tilbud om tubing (dvs. sitje i ein stor flytering) ned gjennom elva ved campen. Det ville me, så heile gruppa blei køyrd litt oppover elva og heven av ved breidda lenger oppe. Me trudde vel eigentleg at det skulle bli meir action enn det var, for elva flaut så sakte at me måtte nytte slippersane til padling for å ikkje bruke heile dagen på å kome tilbake til campen. Men det var uansett ei hyggeleg oppleving, ettersom alle personane i gruppa var kjempehyggelege, så det blei mykje skravling og fliring nedover likevel. Dette var den siste aktiviteten for dagen, og me blei deretter frakta i minibuss tilbake til hostellet.

Dagen etter, som var den siste dagen i L.P., brukte me til å besøke fossefallet Kuang Si med sin nasjonalpark. Det var ei fin naturoppleving, då vatnet renn vidare nedover i mentolgrøne kulpar der det går an å bade og ha piknik i idylliske omgivnadar. Synd me ikkje visste meir om denne parken på førehand og tok med oss badetøy og handkle. Me hadde det likevel gøy med biletetaking (med ein noko tørr/intern humor) og preiking.

Nasjonalparken hadde mange slike kulpar der folk bada

Me trudde me hadde funne den berykta fossen...

men då me fann ein større foss blei Ane så forbausa at ho haldt på å ramle uti......

men etter litt meir leiting fant me han endeleg! Me er så stolt at me nesten letter.... (sjølv om storleiken på Kuang Si ikkje var noko i forhold til Låtefoss i Noreg)

Same dag som fossefallbesøket, tok me nattbuss til hovudstaden Vientiane. Her har me berre ein dag, som går med til soving (etter ei dårleg natt på bussen), blogging, skriving av utkast til Snåsningen og Grenda (me skriv lesarbrev til lokalavisene våre :)) og ein liten joggetur. I morgon tidleg (lørdag 26.02.) tar me fly til Bangkok, der me skal vere to dagar. Der skal me shoppe litt nødvendige kle, før turen går vidare til trevekers tur i India på førstkomande mandag. Den gler me oss veldig til! Fram til då; shalabais! :)

Hanoi og Halong Bay

Etter en 15 timers busstur til Hanoi, kom vi endelig frem onsdags morgen noe forvirret etter å igjen ha blitt satt av på et ukjent sted i byen. Sammen med en britisk jente, Rosie, som vi ble kjent med på bussen, huket vi tak i en taxi for å finne Hanoi's backpacker hostel.

Med siste stopp på vietnamreisen vår i Hanoi, hadde vi et stort ønske om å besøke Halong Bay. Og allerede samme dag vi kom frem begynte vi å sjekke priser og selskap som kunne ta oss med på tur dit. Vi endte faktisk med å velge turen fra backpackerhostellet (det enkle er ofte det beste), og bestilte en 2-dagerstur til Halong Bay. På denne turen for 70 dollar skulle vi få kajakkpadling i Halong Bays kjente grotter, bading fra båten Jolly Roger (som ville ha blitt kjempekaldt), og overnatting med fest på samme båt.

Torsdagen gikk ut på å rusle rundt i byen, spasere rundt vannet midt i byen, sløve på Higlands Coffee, ringe hjem til mamma for å betrygge de hjemme om at vi ikke var med på båtulykken som skjedde i Halong Bay tidligere denne morgenen, spise god vietnamesisk mat sammen med Rosie, og pakke til Halong Bay turen.

Fredagsmorgen fikk vi spist frokost på hostellet, før vi skulle ta fatt på den 4 timers lange bussturen til Halong City. Vi fikk en del informasjon om ulykka som hadde skjedd og at myndighetene i Vietnam hadde satt forbud for alle overnattingsbåter å dra ut på turer. Dermed ville ikke Jolly Roger ta oss med ut, og vi ville i stedet overnatte på en øde øy, Castaway island, i bambusbungalows. Må ærlig innrømme at det ikke gjorde så veldig mye at denne forandringen skjedde, da vi hadde fått oss en liten støkk av nyheten dagen før. Padling med kajakk til de mest kjente grottene ble det heller ikke noe av, ettersom de drev å hentet opp døde fra båtvraket, og ingen turister skulle komme i nærheten. Men vi fikk opplevd en annen grotte (til fots visstnok), og vi er mektige imponerte over hvor fantastiske byggverk naturen selv har laget.

Da vi kom frem til øya var det felles middag, før minglingen over en del øl startet. Morgenen etter ble vi vekt av dongdong ringeklokke og spiste en kjapp frokost før vi startet den 10 timers lange hjemmturen (med et par innlagte runder med kajakkpadling).

Selv om turen vår til Halong Bay ble noe amputert, sitter vi igjen med en fin tur der vi fikk bli kjent med andre backpackere. Men er noe skuffet over at det ikke ble lagt av mer tid til å se mer av Halong Bay.

Vietnam har vært et kjempefint land å reise i og det anbefales på det sterkeste for både gamle og unge. I morgen flyr vi over til Luang Prabang i Laos, noe som vi gleder oss veldig til.

Skreddarsydde kle

Nha Trang

Etter Saigon tok me nattbuss til Nha Trang, ein litt mindre by med strender og sol. Og det var stort sett det det gjekk i her, me sola oss på stranda (solelskande nordmenn som me er) i to-tre dagar. Elles fekk me vaska kle og grubla på kva kjolar me skulle få sydd oss i Hoi An, vårt neste stopp.


Hoi An


Me tok også nattbuss til Hoi An. Nattbussane i Vietnam har liggesete, som ser nesten litt ut som tannlegestolar. Det går tre i breidda, med midtgong mellom kvar seterad, og to i høgda. Grei måte å få sove litt på, sjølv om bussane ikkje har dei beste støtdemparane.

Bussturen tok 11 timar, og me var framme rundt kl. 06 om morgonen. Ein anna felles ting med bussane her, er at dei kan hive deg av omtrent kor som helst. Dei seier berre at no er me framme, og så må alle gå av der, sjølv om det ikkje er i nærleiken av ein busstasjon eller noko som liknar. Andre gongar stoppar dei ved eit spesifikt hotell (som dei gjerne får provisjon for) slik at turistane kan booke overnatting der. Denne morgonen traska me berre etter ein haug med andre backpackerar, som tydeligvis visste vegen til plass og overnatte, så me fant oss no eit billeg hotell, sjølv om me måtte vente nokre timar på ledig rom.

Same dag gjekk me rundt i den lille byen for å finne ein passande skreddarbutikk. Hoi An er kjend for skreddarsydde kle, og ein kan velje mellom over 200 ulike butikkar, sjølv om kvaliteten på arbeidet er varierande. Me velte til slutt Kimmy, ein butikk som blei anbefalen på hotellet vårt, og som me sjølv syntes verka seriøs og bra. Så me fekk prata om ønska våre, kva fasong, stoff og mønster kjolane skulle ha, og til slutt blei det teke mål.

Dagen etter var me innom igjen for første prøving, som dei to første bileta her visar.

Tredje dagen var andre og tredje prøving, og etter dette var Lotte sine kle ferdig. Den eine kjolen min blei ikkje ferdig før den siste og fjerde dagen, då eg hadde siste prøving (som dei to siste bileta visar).

Skreddarane på Kimmy var flinke og tok ønska dine på alvor. Dei ville ikkje gi seg før me var fornøgde. Arbeidet deira såg veldig forseggjort ut (for eit utrena auge riktignok), og prisen var verken for låg eller for høg.

Så då me drog frå Hoi An, blide og fornøgde, hadde begge fått sydd seg "den lille svarte" kjolen, ein lang sommarkjole i silke, og ein shorts kvar.

Ordentlige bilete av dei ferdige kjolane kjem seinare ein gong. ;)

(Kvifor den eine skreddaren har mopedhjelm på seg inne er uvisst.... Pottehjelm med alle slags fargar og mønster er forresten trendy som mopedhjelm.)

Første del av Vietnam i bilder

Nå kommer noen bilder fra turen ned mekongelven og Saigon. Sliter litt med å få sett va vi legger ut, så det blir litt oppstykket.

Turen med Mekongbåten:

Det var ikke bare menneskene som syntes det var godt å kjøle seg ned med et bad. Også kyrne synes det var litt varmt.

Kan fikk et inntrykk avat det var et harmonisk liv ved mekongelven.

Liten jente som vasker klær langs elvebredden.

Tunnelene i Saigon:

Her er vi i Saigon, ved tunnelene. Noen måtte jo prøve å komme nedi, men vestlige er noe større enn de vietnamesiske soldatene.

Her er guiden vår som var sprek/kjapp i replikken, og vi fikk ofte en god latter når han fortalte. Vi ser også en av ingangene til tunnelene. (ganske smått og trangt)

Første del av Vietnam

Akkurat nå er vi i Hoi An, stoppet etter Nha Trang. Dette ble skrevet tirsdag 08.02.11.

Søndags morgen sjekket vi ut av Smiley's Hotel i Phnom Penh for å ta turen over til Vietnam. Vi hadde lest om det å ta mekongbåten over grensen, noe vi synes hørtes ut som et spennende alternativ for oss. Billettene hadde vi fått bestilt gjennom Smiley's for 10 USD, og syntes vi hadde gjort et kjempe kupp. Som vanlig er alt forsinket i Sør-øst Asia, så pick upen kom over en time forsinket. På turen til bussen ble vi plutselig litt skeptiske på situasjonen. Billettene var litt for billige for å være sanne, og en tysker som skulle samme vei hadde betalt nesten 20 USD mer enn oss! Etter litt spent kribling i magen oppdaget vi at årsaken til den billige reisen, var at vi ikke hadde billett lengre enn akkurat over grensa til Vietnam, og vi ville jo til Ho Chi Minh City. Dette fikk vi ordnet før vi begynte den humpete reisen med buss til båten.

Trafikken i Kambodsja og Vietnam er kaotisk og vill. Her må alle vike for bussen, og tøffe forbikjøringer i et ellevilt tempo på en humpete smal vei er ikke uvanlig. Tror bussjåføren hadde mistet kortet med en gang om det hadde vært slik kjøring i Norge. Vi satt bakerst i bussen noe som var et dumt valg i forhold til hvor komfortabel turen ble. Det hendte vi måtte gripe fast i setet foran for at vi ikke skulle sprette så høyt at vi dunket hodet i taket. Men fram til båten kom vi, der vi spiste litt lunch før vi hoppet om bord.

Det å reise lags Mekong elven er virkelig å anbefale! Vi tok en såkalt ”slow boat” som var en behagelig reise. Det gikk så sakte at vi rakk å få med oss det som skjedde langsmed elvekanten. Vi fikk et godt inntrykk av landsbygde livet av Kambodsja og Vietnam (vi vet ikke helt når grensa ble krysset). Her var det mange damer (og noen menn) som vasket klær i elva, barn som badet og folk som pusset på båten sin. Det var mange som tydeligvis syntes det var moro med oss turistene og vi fikk mange hilsninger og vink på turen. Det var morsomt å se at det er noen steder i Asia som virkelig ikke har kommet lengre i utviklingen, og det så ut som et rolig og "harmonisk" liv, for en som ikke vet bedre. Kanskje gjør ikke den raske utviklingen oss noe godt? Når vi kom frem til Chau Doc fikk vi seile forbi de berømte ”floating villages”. Det er rett og slett husbåter i et lite boligfelt, der en blir våt på beina om en går utenfor ”dørratrappa”. Dette var utrolig fascinerende og en morsom tanke at en må padle over til naboen for å låne en kopp sukker (eller kanskje det er ris som er tilfellet her i Vietnam.

Vel fremme på land fikk vi bestilt overnatting til vi kom frem i Ho Chi Minh City, da vi fikk høre at den 6 timers bussreisen ikke skulle starte før kl 7 om kvelden. Byen vi skulle vente i (Chau Doc) var en kaotisk by og vi var glade vi ikke skulle være der så lenge. Etter en laaang og vill kjøretur (igjen med buss), kom vi endelig frem og vi fikk stupt til sengs ganske så slitne etter mange timer med reising. Vi hadde to dager på å oppleve Saigon. Den ene ble brukt på å lete ny overnatting, se litt mer av byen og spise god mat med tilhørende lokalt Saigon øl.

Ettersom vi ikke skal reise med bussen til Nha Trang før kl 1930 i kveld, fikk vi bestilt en guidetur til de berømte tunnelene utenfor Saigon. Mye av det vi forbinder med den vietnamesiske historien er vietnamkrigen og derfor var det spesielt morsomt å ha lokale guider. Mannen som skulle guide oss gjennom området var kvikk i replikken og vi fikk en lærerik og morsom tur. Kort forklart ble tunellene i Vietnam brukt av de vietnamesiske soldatene til å søke tilflukt i. De oppholdte seg mye av tiden under jorden noe som er svært utenkelig for oss. Men smart var det. Vi var til og med en tur gjennom noen av de smale tunnelene. Men ettersom jeg, Lotte, trodde jeg var tøffere enn realiteten, måtte vi ut gjennom første nødutgang (etter bare 20 meter), men ganske stolt over å i det hele tatt å ha vært innom!

Neste stopp blir Nha Trang, og dit kommer vi med en 11 timers lang bussreise. Blir stas!

Kambodsja på ei veke

Siem Reap og Angkor Wat

Etter å ha tilbrakt ei natt på Koh Samui, tok me fly tidleg måndag morgon via Bangkok til Siem Reap i Kambodsja. Før me henta bagasjen fekk me kjøpt oss visum på flyplassen til ca 20 USD (i Kambodsja brukar dei amerikanske dollar og riel, der 4000 riel = 1 USD). Sidan eg (Ane) ikkje hadde fleire passfoto igjen, blei eg straffa med 1 USD ekstra (å huff). Flyplassen i Siem Reap, som på Koh Samui, er ein liten flyplass med ca eitt rulleband og ein minibank. Då me kom ut av bygget, blei me overfalt av taxi- og tuk tuk-sjåførar. Me bestilte taxi via ein skranke inn til Siem Reap. Me hadde på førehand sett oss ut to hostell i Lonely Planet-boka vår som me ville ta utgongspunkt i, men då me sa det eine, sa taxisjåføren at det var stengt no for tida, men at han visste om ein overnattingsplass han kunne ta oss til. Dette hadde eg tilfeldigvis lese om i Lonely Planet at kunne vere eit triks som taxi- og tuk tuk-sjåførar kan sei slik at dei får provisjon av denne bestemte overnattingsplassen om dei tek med turistar hit, så mistenksom-antennene slo ut med ein gong. Difor foreslo me det andre hostellet me hadde sett oss ut, men då sa han at der var det dyrt. Me insisterte likevel på at han skulle ta oss dit, så han ga seg til slutt. Me blei deretter heve av på eit hotell som er i same kjede som det hostellet me ville til, men det blei sjølvsagt litt for dyrt for oss, så me spurde om vegen til hostellet, og traska deretter i veg med sekkane på ryggen. Då me kom fram, fekk me vete at dei dessverre hadde fullt, så me prøvde hostellet ved sida av. Der fekk me eit dobbeltrom til 18 USD, så me tok det for ei natt, sidan me likevel var litt lei av å leite etter overnatting. Rommet var veldig fint, men eigentleg ganske dyrt til å vere i Kambodsja, så neste morgon gjekk me rett ut på leit etter nytt rom før utsjekking. Då gjekk me til det første hostellet me hadde føreslått for taxisjåføren, og det viste seg at dei slett ikkje var stengt, men dreiv i beste velgåande, med eitt ledig rom igjen til oss for 6 USD per natt! Ganske tilfredsstillande å vete at magefølinga var rett angåande taxisjåføren dagen før.

Hostellet me budde på, som heiter Red Lodge, er eit lite, roleg og populært såkalla ”guest house”, drive av ein familie som bur under eit slags skur ved sida av. Mora kunne ikkje noko særleg engelsk, og dreiv og putla på i ”huset” med husarbeid, klesvask og liknande. Faren kunne litt engelsk, og tok seg av resepsjonen og gjestane, i lag med nevøen sin og nokre andre karar. Denne familien hadde dessutan ein liten baby som dei også dreiv og putla med. ”Huset” deira låg like ved nokre bord og stolar med ein TV under eit tak rett utanfor hostellet. Alt var ganske primitivt, men det såg ut til at dei likevel var blide og fornøgde med det dei hadde. Kven treng veggar i ”huset” sitt når det likevel er så varmt?

Nevøen i ”huset” var 24 år og tuk tuk-sjåfør av profesjon. Han presenterte seg som Mr. So, og var raskt ute og spurde om me trengde tuk tuk til å sjå templa rundt Angkor Wat. Ein tuk tuk er ein moped med ein slags open tilhengar med tak og benker som folk kan sitje på i. Me hadde planlagt å bruke tre dagar på å sjå Angkor Wat med alle sine tempel rundt om, så me avtalte å betale han 50 USD for å bli køyrd rundt i tre dagar. Det er kanskje litt i overkant av det me kunne fått det til, men han var takknemleg for at me kunne gi han jobb i tre dagar, og det tydar ikkje så mykje for oss om det blei 40 eller 50 USD. Han trengte nok pengane meir enn oss likevel, dessutan køyrde han oss rundt overalt, t.o.m. til nokre tempel som låg over 30 km unna. Så det blei til at me tuk tuk’a oss hit og dit i tre dagar for å sjå på allslags moglege tempelruinar. Me sparte sjølvaste hovudattraksjonen, Angkor Wat, til siste dagen. Då sto me opp halv fem om morgonen for å få med oss soloppgongen over tempelet. Det var ei bra oppleving, og det blei nokre fine bilete, men hadde det ikkje vore for alle dei skravlande turistane og blitsregnet kunne det ha vore ei riktig fin stemning. Etterpå åt me frukost på ein av dei mange kafeane på staden, før me utforska Angkor Wat og Angkor Thom resten av føremiddagen.

Litt kjappe fakta om Angkor Wat og Angkor-templa: Om ein besøkjer Kambodsja, er Angkor Wat noko ein må få med seg; det er nemleg hjartet og sjela til Kambodsja. Angkor Wat ligg rett nord for Siem Reap og er rekna som det åttande underverket i verda, og Angkor-templa er stoltheita til og ei kjelde til inspirasjon for folket i Kambodsja (khmerfolket). Angkor Wat er det største religiøse bygget i verda, og har vore meir eller mindre kontinuerleg i bruk frå det blei bygga på 1100-talet fram til i dag. Tempelet blei bygga av Suryavarman II som ein hinduistisk heilagdom for guden Vishnu.

Phnom Penh

Same dag som me besøkte Angkor Wat, bestilte me oss også bussbillett til hovudstaden Phnom Penh til 5 USD. Me drog dagen etter, og blei henta på hostellet av ein minibuss (free pick-up) som køyrde oss til den store bussen. Bussen var heilt grei, passeleg varm og luftig, og drog då den var full. Noko me hadde lagt merke til medan me køyrde tuk tuk dagane før, var at bussane var dei fartøya som desidert køyrde fortast på vegane, med mykje tuting og skumle forbikøyringar. Og slik blei det no også. I ca fem og ein halv time humpa og dumpa me nedover til Phnom Penh, både på landevegar, byvegar, grusvegar og ”motorvegar” (sistnemnde var kanskje dei minst humpete), akkompagnert av jamn og heftig tuting. Sidan det var såpass billeg, forventa me ikkje så mykje av bussen, men turen var heilt ok og ei bra oppleving i seg sjølv. Må innrømme at me var spente på om dei store sekkane våre kom til å bli rana/stelt (sidan me har høyrd om mange slike historier frå andre reisande), så me tok med oss alle verdisakar inn på bussen med oss, men sekkane var fortsett like heil då me kom fram, så me var berga for denne gong.

Ved busstasjonen i Phnom Penh, blei me på nytt overfalt av tuk tuk-sjåførar, og han eine køyrde oss til det eine hostellet me ville til (etter litt diskutering og andre forslag sjølvsagt), men då me kom dit hadde dei ikkje ledig rom. Deretter køyrde han oss til eit billeg nyopna hotell (til vår irritasjon), men me gjekk no inn og høyrde om rom. Dei hadde rom til 10 USD med balkong og vifte, og det var det finaste rommet me hadde sett til no på turen, så me tok det. Godt med litt ”luksus” (dvs. varm dusj og skikkeleg reine rom) for to netter her.

Den eine heile dagen me har hatt i Phnom Penh har me faktisk drista oss til å leige syklar. Det har vore artig, men også til tider skummelt. Trafikken er jo, som overalt i den tredje verda, berre tut-og-køyr, og bilar, mopedar, tuk tuk’ar, syklar og fotgjengarar er ei salig blanding i gatene. Me har eigentleg berre følgd trafikken, sykla med låg fart, hatt augo med oss og hatt handa klar på bremsen, noko som har ført til at me fortsett er like heil. Sykla først til den store marknaden i byen, for deretter til eit kjøpesenter i staden. Her fant Lotte seg joggesko og eg nokre smarte reiseting eg trengde, og me sykla deretter, blid og fornøgd, litt rundt om, m.a. langs elvepromenaden i byen. På veg tilbake igjen til hotellet, blei det sightseeing, ettersom me klarte å tulle oss vekk (men det er ei anna historie J).

I morgon (06.02.) dreg me med båt langs Mekong-elva over grensa til Vietnam, for deretter å ta buss inn til Ho Chi Minh city. Heile denne turen bestilte me via hotellet her, og kosta berre 10 USD, noko som høyrast for godt ut til å vere sant. Me får sjå korleis det går i morgon, det ordnar seg nok uansett. Me byrjar verkeleg å føle oss som backpackerar, då me er meir avslappa til ting og tar ting på sparket. Det er herleg å vere på tur. J

Inntrykk me sit igjen med frå Kambodsja:

· Fattig land. Mykje tiggarar i gatene, mange av dei er mineoffer med manglande bein eller armar

· Siem Reap er ein by som livnærar seg av turistar. Det blir mykje mas, spesielt om me treng tuk tuk eller om me vil kjøpe suvenirar

· Tuk tuk’ar er å finne absolutt overalt

· Det er gøy å køyre tuk tuk

· Varmt

· Veldig venleg folkeslag. Mange vinkar og helsar på gata

· God mat (khmersuppe, amok og khmer lok lac burde prøvast!)

· Det er mange barn på gata som sel suvenirar, noko dei må fordi familien er fattig og foreldra har bedt dei om å gjere det

· Fiskemassasje (v.b.a. såkalla cleaning fish) er ein ”hit” som mange tenar pengar på, spesielt i Siem Reap. Det er eit akvarium der turistar kan putte beina sine oppi slik at fiskane kan ete vekk daud hud mot pengar

· Munkar med oransje klede og matchande gule paraplyar i gatene er ikkje uvanleg

· Turistar i Kambodsja består ikkje berre av vestlege, men også folk frå Kina, Japan og Korea

· Billeg. Tre store måltid for dagen på restaurant for under 100-lappen

· Gatesystemet i Phnom Penh er vanskeleg å forstå seg på, då ulike husstandar i same gate kan ha same nummer

· Vanskeleg å få kjøpt ordentlege merkevarar

Høyrd i Kambodsja:

· Tuk tuk, lady?!

· Nice colour for you!

· Nice morning price for you!

· Ten for one dollar! - Selgarbarn: - Where do you come from? Oss: - Norway. Selgarbarn: - Capital Oslo. Population 4,5 million.

· Massage?/Fish massage?

· Cold drink for your tuk tuk driver?

· Do you want to buy?