Med Øyvind og snusen igjen på Gardermoen startet vi turen vår med noen tårer i øyekroken. Men på flyet til Heathrow satt vi, med sommerfugler i magen og tenkte at det blir 6 måneder til neste gang vi setter føttene på norsk jord. Fikk spist litt på Heathrow, og tok egentlig livet veldig med ro (noe vi overdrev litt). Det hele endte egentlig med at vi hadde panisk løping til gaten som stod og blinket ”gate closing” da vi nådde frem. Men vi rakk flyet med et nødskrik og en god latter.

Nord-Kina er kaldt og består av sinnsykt mange mennesker som ikke eier kø-kultur (noe som tok litt tid for oss å venne oss til). Vi fant egentlig greit fram til Leo Hostel ved å ta subwayen til området Qianmen, som ligger ved Tiananmen square og Den forbudte by. Hostellet er et lite, men koselig sted med mange backpackere. Rommene var enkle og kalde. Merket at vi hadde reist lenge så vi krøp ned under dynene for å få varmen i oss og der ble vi liggende. Våknet 3 timer senere, da vi begynte å kjenne at vi var sultne.

Torsdag ble dagen for sightseeing med stor S! Etter som jeg Lotte er en reser på subway’en tok jeg litt styringa for å finne fram. Først reiste vi til Sommerpalasset. Et helt spesielt fint sted, som bugner av gammel kinesisk arkitektur. Dessverre tror jeg ikke vi fikk opplevd palasset på sitt beste, når det faktisk har navnet Sommerpalasset. Men det var fint om vinteren også. Deretter fikk jeg ønsket mitt oppfylt med å dra til silkemarkedet. Noe som førte til at vi ikke fikk lyst til å handle i det hele tatt! For det første besto silkemarkedet av veldig lite silke. For det andre, så var det mange ekstremt pågående selgere, som solgte både ”Prada” og ”Rolex” til en veldig fin pris. Endte besøket med å ha kjøpt en liten pung for å ha penger i. Etter denne erfaringen fikk vi oppdaget at Ane er en reser på pruting ;)!! Senere på dagen tok vi subway’en til Himmeltempelet. Dette var egentlig en park, som hadde noen gamle kinesiske hus rundt omkring. Denne parken var det fantastisk avslappende å rusle i. Her var det ikke så veldig mange folk, men noen få som drev med ”kampsport-dans” av noe slag og andre som spilte kort (av de lokale).

Matopplevelsene har vært morsomme. Vi var vel i utgangspunktet helt grønne på hvordan ting egentlig fungerte, og har vel lært av å feile. F.eks.: Det er ikke vanlig å bestille retter til seg selv. Her bestiller man det man vil at skal stå på bordet, så plukker man av det man ønsker å putte i munnen. Tipsing er heller ikke vanlig (noe som vi oppdaget ca siste kveld i Beijing, men bedre sent enn aldri). Og på denne tiden vi har spist her i Kina, har vi møtt bare en servitør som vi har klart å kommunisere på engelsk med (heldigvis er det bilde av maten på menyen, slik at vi har i noe grad peiling på hva vi bestiller). Men jeg må bare si, at vi enda ikke har smakt noe som ikke er godt og at matopplevelsen har vært stor!

Ja vi har vært på den kinesiske mur! Kort sakt var den bratt, bratt og bratt. Gikk sikkert mange hundre trappetrinn! Kaldt var det også, men vi kan nå si at vi har vært på den kinesiske mur, og det var faktisk kjempefin utsikt og en fin opplevelse. Hele turen var egentlig en opplevelse i seg selv. Vi bestemte oss for å ta en organisert tur som hostellet tilbydde. Avreise kl 0730 med en gammel rusten minibuss som trengte både 3 og 4 ganger for å starte. Kjøring i Beijing er heller ikke for enhver mann. Her gjelder det å tute for å gi beskjed om at en ikke har tenkt å stoppe for enhver pris. Så altså tut og kjør (uansett). Å kvele bilen er ikke noe problem, selv ikke når en trenger minst 1 min for å starte igjen, men stresser selvklart ikke. Med bare en stopp pga fylling av bensin og en Ire med magasjau, så gikk kjørturen egentlig ganske raskt. Vi var heldige som fikk en privat guide, som tok oss med til et ikke så turistifisert sted av muren. Her var det 6 tårn vi kunne gå til. Selv med alle trappetrinnene ble vi ikke varme, så vi gikk bare til tårn nr 2. (da dere må ta i betraktning at det var et tårn nr 0 vi også var opp på). Gutta boys var helt oppe på tårn nr 6, Mektig imponert! Turen hjem, ble det en stopp for å spise. Her oppdaget vi at vår egen kunnskap om norsk-statlig økonomi kom til kort forhold til en ire, brite og en canadiers kunnskap om landet vårt. Inn til byen igjen var det en sliten gjeng i bussen, og alle mann sov søtt. Må si at vi hadde en kjempe fin dag på muren. Og det var verdt de 250 rmb vi betalte for turen!

Arveisedagen hadde vi bestemt oss for å opp i ”rættan ti”, for å kunne innom tiananmen square og den forbudte by. Det var en fin tur om morningen, men en god kopp starbuck coffe i handen (som har blitt vår beste venn her i kina). Egentlig ikke så mye å skrive fra dette, men legger ut noen bilder, slik at dere får se.

Var litt spente på hvordan det skulle bli å sitte på tog i 16 timer på ”hard seat”. Men vi tenkte at det er en spesiell og fin opplevelse å reise sammen med gjennomsnittskineseren på toget.

Gode ting med Kina:

· Ny interessant kultur

· Sinnsykt god mat.

· Imponerende arkitektur

· Mange trivelige, interessante mennesker (som faktisk ikke ser så like ut som jeg trodde)

· Bra sovesteder

· Har blitt A-menneske (som våkner kl 0700 helt av meg selv!!), får så mye mer ut av dagen

Ting jeg er litt lei av i Kina:

· Vanskelig å gjøre seg forstått

· Vanskelig å forstå

· Do-hull i bakken

· Dårlig hygiene rundt omkring

· Kaldt både ute og inne (må takke mamma for at hun hjalp meg med å pakke ned en god og varm sovepose og en god og varm (men stygg) anorakk.

· Alt som smaker søtt (t.o.m. popkornet).