Første del av Vietnam

Akkurat nå er vi i Hoi An, stoppet etter Nha Trang. Dette ble skrevet tirsdag 08.02.11.

Søndags morgen sjekket vi ut av Smiley's Hotel i Phnom Penh for å ta turen over til Vietnam. Vi hadde lest om det å ta mekongbåten over grensen, noe vi synes hørtes ut som et spennende alternativ for oss. Billettene hadde vi fått bestilt gjennom Smiley's for 10 USD, og syntes vi hadde gjort et kjempe kupp. Som vanlig er alt forsinket i Sør-øst Asia, så pick upen kom over en time forsinket. På turen til bussen ble vi plutselig litt skeptiske på situasjonen. Billettene var litt for billige for å være sanne, og en tysker som skulle samme vei hadde betalt nesten 20 USD mer enn oss! Etter litt spent kribling i magen oppdaget vi at årsaken til den billige reisen, var at vi ikke hadde billett lengre enn akkurat over grensa til Vietnam, og vi ville jo til Ho Chi Minh City. Dette fikk vi ordnet før vi begynte den humpete reisen med buss til båten.

Trafikken i Kambodsja og Vietnam er kaotisk og vill. Her må alle vike for bussen, og tøffe forbikjøringer i et ellevilt tempo på en humpete smal vei er ikke uvanlig. Tror bussjåføren hadde mistet kortet med en gang om det hadde vært slik kjøring i Norge. Vi satt bakerst i bussen noe som var et dumt valg i forhold til hvor komfortabel turen ble. Det hendte vi måtte gripe fast i setet foran for at vi ikke skulle sprette så høyt at vi dunket hodet i taket. Men fram til båten kom vi, der vi spiste litt lunch før vi hoppet om bord.

Det å reise lags Mekong elven er virkelig å anbefale! Vi tok en såkalt ”slow boat” som var en behagelig reise. Det gikk så sakte at vi rakk å få med oss det som skjedde langsmed elvekanten. Vi fikk et godt inntrykk av landsbygde livet av Kambodsja og Vietnam (vi vet ikke helt når grensa ble krysset). Her var det mange damer (og noen menn) som vasket klær i elva, barn som badet og folk som pusset på båten sin. Det var mange som tydeligvis syntes det var moro med oss turistene og vi fikk mange hilsninger og vink på turen. Det var morsomt å se at det er noen steder i Asia som virkelig ikke har kommet lengre i utviklingen, og det så ut som et rolig og "harmonisk" liv, for en som ikke vet bedre. Kanskje gjør ikke den raske utviklingen oss noe godt? Når vi kom frem til Chau Doc fikk vi seile forbi de berømte ”floating villages”. Det er rett og slett husbåter i et lite boligfelt, der en blir våt på beina om en går utenfor ”dørratrappa”. Dette var utrolig fascinerende og en morsom tanke at en må padle over til naboen for å låne en kopp sukker (eller kanskje det er ris som er tilfellet her i Vietnam.

Vel fremme på land fikk vi bestilt overnatting til vi kom frem i Ho Chi Minh City, da vi fikk høre at den 6 timers bussreisen ikke skulle starte før kl 7 om kvelden. Byen vi skulle vente i (Chau Doc) var en kaotisk by og vi var glade vi ikke skulle være der så lenge. Etter en laaang og vill kjøretur (igjen med buss), kom vi endelig frem og vi fikk stupt til sengs ganske så slitne etter mange timer med reising. Vi hadde to dager på å oppleve Saigon. Den ene ble brukt på å lete ny overnatting, se litt mer av byen og spise god mat med tilhørende lokalt Saigon øl.

Ettersom vi ikke skal reise med bussen til Nha Trang før kl 1930 i kveld, fikk vi bestilt en guidetur til de berømte tunnelene utenfor Saigon. Mye av det vi forbinder med den vietnamesiske historien er vietnamkrigen og derfor var det spesielt morsomt å ha lokale guider. Mannen som skulle guide oss gjennom området var kvikk i replikken og vi fikk en lærerik og morsom tur. Kort forklart ble tunellene i Vietnam brukt av de vietnamesiske soldatene til å søke tilflukt i. De oppholdte seg mye av tiden under jorden noe som er svært utenkelig for oss. Men smart var det. Vi var til og med en tur gjennom noen av de smale tunnelene. Men ettersom jeg, Lotte, trodde jeg var tøffere enn realiteten, måtte vi ut gjennom første nødutgang (etter bare 20 meter), men ganske stolt over å i det hele tatt å ha vært innom!

Neste stopp blir Nha Trang, og dit kommer vi med en 11 timers lang bussreise. Blir stas!